Handelen vil kutte 100 millioner plastbæreposer

Norsk handel og Handelens Miljøfond går nå sammen om en kampanje som har som mål å redusere forbruket av plastbæreposer med 100 millioner plastbæreposer. Kampanjen skal motivere kundene til å bruke plastbæreposene flere ganger.

Rasmus Hansson viser frem en lommepose
© Kilian Munch

Publisert: 03.februar, 2020
Sist oppdatert: 02.juni, 2020

Plastforsøpling er et av vår tids største miljøproblemer. En fersk undersøkelse gjort av analysebyrået Ipsos for Handelens Miljøfond viser at halvparten av den norske befolkningen mener ombruk av plastbæreposer er blant de mest nyttige tiltakene for å redusere plastforbruket. Handelens Miljøfond starter derfor i dag en storstilt kampanje for å gjøre det enklere for folk å bruke plastbæreposer flere ganger. Kampanjen «Lommepose» viser humoristisk, men enkelt, hvordan du kan brette en plastbærepose til en liten trekant som får plass i enhver lomme.

— Det kan kanskje virke banalt, men vi vet at glemsel og dårlig planlegging er blant de viktigste årsakene til at folk ikke tar med plastbæreposer hjemmefra når de skal handle. Om alle lærer den enkle bretteteknikken, og går med en slik i lommen, unngår vi dette problemet og kan spare miljøet for mye plast, sier daglig leder i Handelens Miljøfond, Rasmus Hansson.

Vi kan gjøre mer

Handelens Miljøfond er handelens felles store miljøsatsing, og arbeider for å redusere plastforsøplingen, øke plastgjenvinningen og redusere bruken av plastbæreposer. Handelen har blant annet gjennom Handelens Miljøfond forpliktet seg til å redusere forbruket av plastbæreposer med 20 prosent innen utgangen av 2020.

— Norske forbrukere er stadig mer bevisste på hva de kan gjøre for å bidra positivt i miljøsaken. Vi ser blant annet at forbruket av plastbæreposer har gått ned de siste årene. Men fremdeles selges det mer enn 700 millioner plastbæreposer årlig, og derfor er handelen enige om at det må gjøres mer for å redusere antallet ytterligere, fortsetter Hansson.

Liten andel plastbæreposer i naturen

En rapport gjort av konsulentselskapet Mepex for Grønt Punkt Norge i 2016 viser at om lag 80 prosent av plastbæreposene ender opp i restavfallet, primært til emballering av restavfallet mens rundt 14 prosent ligger løst i restavfallet. Det antas at mindre enn én prosent av plastbæreposene ender i naturen. Legger man én prosent til grunn vil det si at rundt 7 millioner plastbæreposer ender opp i naturen. Derfor mener Hansson at kampanjen som nå lanseres er viktig.

— Vi trenger plastbæreposer, blant annet til avfallshåndtering. Og plastbæreposer er ikke det største miljøproblemet vi har. Men et tiltak og en kampanje dette minner oss på at deler av problemet med plast kan vi lett gjøre noe med. Derfor er «Lommeposen» viktig påminnelse, og enkelt tiltak alle bør slutte opp om, avslutter Hansson.