Hvem vil rydde vassdrag i Innlandet?

Handelens Miljøfond jakter ryddeaktører til Rydd Norge-programmet i Innlandet. En ryddeaktør er på plass, og nå jobbes det med å finne resten som skal rydde områdene Åsjo, Fåvang/Losnadeltaet, Jarenvatnet og Seimsjøen for plast. Er ryddeoppdraget noe for din virksomhet?

© Andrea Rishatt (DNV)

Publisert: 04.april, 2022
Sist oppdatert: 06.april, 2022

Handelens Miljøfond har satt seg mål om å rydde prioriterte vassdrag, Svalbard og 40 prosent av ytre kyst innen utgangen av 2023. Rydd Norge-programmet ble startet høsten 2020, og rydding er nå i gang i ti fylker.

- Det har gått slag i slag. Siden høsten 2020 har vi lyst ut ryddeoppdrag langs hele Norges kyst, og nå skal vi endelig i gang med vassdragene. Dette gleder vi oss til, sier Therese Fosholt Moe, ansvarlig for Rydd Norge Innlandet og prosjektforvalter i Handelens Miljøfond.

Mulighet for ansettelser lokalt

Oppdraget i Innlandet deles opp i tre ryddesoner. Ryddeaktører kan levere tilbud på en eller flere soner.

- Vi håper lokale aktører ser dette som en god mulighet for å rydde i eget nærmiljø. Langs kysten har vi sett at mange lokale aktører har ønsket å ta oppdragene, og mange har også fått jobben med å rydde. Dette fører til økt aktivitet i fylket, og også ansettelser lokalt - en bonus i tillegg til at vi får plastsøppelet bort, sier Fosholt Moe.

Det er Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarksenter som administrerer Rydd Norge Innlandet på vegne av Handelens Miljøfond.

- Det er i hovedsak vernede områder som er utlyst nå, og disse krever særlige hensyn når man rydder. I tillegg til vern påvirkes rydding langs vassdrag av vannføring, snøsmelting og høstflom, så de utlyste områdene krever ekstra kompetanse og fokus på HMS hos ryddeaktørene, sier Andrea Rishatt, rådgiver hos Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter.

Vårt eget søppel

Kildene til plastavfallet varierer i de ulike delene av landet, og fra kyst til innland.

- Langs kysten finner vi mye av vår egen søppel, men også plast som har kommet med havstrømmene og stammer fra mange ulike land. Plasten langs våre vassdrag er derimot 100 prosent vår egen, så her har vi ingen unnskyldninger, sier Fosholt Moe.

Type avfall varierer med hva slags aktivitet vi finner langs de ulike vassdragene. Rapporter fra Hold Norge Rent og Dokkadeltaet viser at generelt er det mat- og drikkeemballasje, isopor (EPS) og uidentifiserbare plastbiter som troner på toppen, og så mye som 70 prosent av avfallet langs våre vassdrag er plast.

- Mange tror kanskje at plastforsøpling er noe man bare finner langs kysten eller i vassdrag i mer eksotiske områder, men også langs våre vassdrag finner vi tildels store mengder søppel. Særlig der det er mulig å komme til med bil, eller i områder med mye menneskelig aktivitet ser vi at det er mye plast. Så det er ingen tvil om at det trengs en stor innsats for å sikre et bærekraftig natur og dyreliv, også her i Innlandet, sier Fosholt Moe.