I Norge kaster vi 540 000 tonn plast i året – langt mer skal det bli

• Det er trolig over 3,1 millioner tonn plast i bruk i Norge i dag
• Om lag 540.000 tonn blir kastet hvert år
• Kun ¼ (132.000 tonn) av det totale plastforbruket blir gjenvunnet til nye materialer
• Fortsatt stor usikkerhet rundt mengdene plast og materialflyten

-I Norge har vi stort fokus på engangsplast. Men vi har masse plast i hjemmene våre, i klesskap og kjøkkenskap, i byggene, bilene og båtene. I tillegg har vi plast i fiskeri og landbruk. Vi må designe gjenvinningssystemene etter det kjempeberget av plastavfall som kommer når produktene med lenger levetid er utgått. Hittil har ingen hatt full oversikt, ser Nesheim.

Handelens Miljøfond jobber med å skaffe kunnskap og løsninger for å fjerne plast fra naturen og øke plastgjenvinningen. De har bedt Mepex sammenstille den aller første oversikten vi har over plast i Norge, og se på behovet for bedre rapportering og overvåking av plasten i samfunnet.

Mest plast i bygg og biler

I følge Mepex sine analyser, er mesteparten av plasten i avfallet emballasje. Men emballasjen er bare en del av det totale forbruket av plast. Det finnes store mengder plast i bygninger, biler, bildekk, fritidsbåter, tekstiler og produkter som fortsatt ikke er i bruk. I motsetning til emballasjen, finnes det ikke noen god oversikt over disse mengdene eller typene plast. Det er dermed ingen oversikt over vi kan vente inn i avfallssystemet når disse plastproduktene ikke lenger er i bruk.

- Det skjer ingen systematisk registrering av hvor mye plast som produseres, importeres og selges i Norge hvert år. Plast brukes på alle områder i samfunnet og det er begrenset kunnskap om typer plast og hva den inneholder, og hva som skjer når det blir avfall eller forsøpling. Det er behov for bedre systemer for å registrere all plastforbruk og få på plass god avfalls- og forsøplingsstatistikk, sier Frode Syversen, daglig leder i Mepex.

Kun mål for emballasje

EU har satt et mål om 50 % materialgjenvinning på all plastemballasje innen 2025, og 55% innen 2030, men det mangler tallfestede mål for annen plast, og om plast totalt. I en sirkulær økonomi er målet at så mye som mulig kan bli til nye produkter. I Norge i dag gjenvinnes rundt 30 % av plastemballasjen. Ser man alt plastavfall under ett ligger graden av materalgjenvinning på under 25 %, viser anslagene.

- Plast er en av vår tids største utfordringer. Den kan løses. Men det haster å få på plass en god oversikt over omfanget og kildene. Selvsagt må vi ha ambisiøse mål og sterkere virkemidler, men vi har ikke tid til å skyte i blinde. Denne rapporten avdekker flere usikkerheter enn den gir svar, men den er et viktig første skritt på veien mot en bedre forståelse av problemene vi har i dag – og de vi kommer til å møte når enda mer plast blir avfall i fremtiden, avslutter Nesheim.