Fakta om plastposer

Spørsmål: Plastposene i butikken er laget av resirkulert plast, hvordan kan det ha seg at det er bedre for miljøet å kjøpe avfallsposer på rull til søppelkassa?

Svar: Avfallsposer på rull er tynnere enn plastbæreposene, dermed blir det mindre plast totalt sett ved å bruke avfallsposer på rull. Mindre plast gir også mindre utslipp, både fra plastproduksjon og ved forbrenning av avfallet som ligger i posene. Noen avfallsposer rull er også laget av 100 % resirkulert plast. Har du plastposer liggende i skuffen er det selvsagt best å bruke opp dem før avfallsposene på rull tas i bruk.

Spørsmål: Butikker burde bare gå over til papirposer så løser vi hele problemet med overforbruk av plast og plastposer?

Svar: Det er miljøkostnader knyttet til begge to, og å gå fra et engangsalternativ til et annet er ikke veien å gå. Ser man på forsøpling kommer papirposer best ut, ser man på CO2-utslipp er det mer uklart, og kommer blant annet an på hvor godt posene fylles. Dersom en plastpose og papirpose fylles med like mange varer kommer plastposen best ut. Plastposen er også litt mer slitesterk enn papirposen og kan dermed brukes på flere handleturer enn en papirpose. Uansett er det aller beste å bruke handlenett eller andre ombruksalternativer når man skal handle.

Spørsmål: Vil ikke da det mest miljøvennlige være å bruke avfallspose på rull som handlepose, og deretter til restavfallet?

Svar: Avfallsposer på rull er tynnere enn plastbæreposer og derfor ikke like godt egnet til å bære varer i. Derfor anbefaler vi at du bruker handlenett i nylon eller polyester. De er slitesterke og kan brukes igjen, igjen og igjen. Det er bedre for miljøet enn å bruke plastposer. Har du en sekk, veske eller bag allerede som du kan bruke i stedet for å kjøpe nye handlenett, er selvfølgelig også det bedre for miljøet enn plastposer. Bedre å bære i er det også!

Spørsmål: I en episode av NRK folkeopplysningen kom de frem at plastposen var det beste for miljøet, her sier dere noe helt annet. Hva er riktig?

Svar: NRK folkeopplysningens konklusjoner var basert på en dansk studie, med gamle data, spesielt knyttet til utslipp av KFK-gasser ved bomullsproduksjon. Den så heller ikke på norske forhold. Studien gjennomført av Norsus er mer korrekt for forbruket i Norge.

Spørsmål: Vil handlenett fortsatt komme best ut selv om posene er 100% resirkulert plast og kjøpt og produsert i Norge?

Svar: Plastbæreposene det er tatt utgangspunkt i i studien er allerede laget av 80 % resirkulert plast, og handlenettene kommer fortsatt betydelig bedre ut.

Spørsmål: Hvis jeg bruker plastposen 8 ganger er ikke det bedre enn handlenett?

Svar: Hvis du bruker plastposen 8 ganger er jo det veldig bra! Men generelt er handlenett laget for å kunne tåle langt flere bruk enn en plastbærepose, og derfor anbefales det å bruke handlenett til å frakte varer i og avfallsposer på rull til restavfallet.

Spørsmål: Hvordan blir regnestykket hvis man bruker plastposen først på handletur, deretter rundt pant også kaster den?

Svar: Dette har ikke studien sett på, men det er mulig å pante flasker uten en plastbærepose!

Spørsmål: Pappesken rommer flere varer enn en plastpose, er det tatt med i analysen og vurderingen her og kommer den likevel like dårlig ut?

Svar: Ja, studien ser på belastningen ved å frakte dagligvarer for en måned med de ulike alternativene, og da er det tatt hensyn til at pappesker har større volum.

Spørsmål: Når vil det nye kravet om 40 poser per person gjelde fra?

Det er ikke vedtatt enda, det er et forslag som er lagt fram av EU-kommisjonen. Det er høy sannsynlighet for at forslaget blir vedtatt og da vil det gjelde i Norge også, fra 2025.

Spørsmål: Norge er ikke del av EU, hvorfor vil dette gjelde for oss?

Svar: Gjennom EØS-avtalen er Norge koblet på miljøregelverket i EU. Du kan lese mer om dette her. Krav om poser er en del av emballasjeregelverket i EU, det gjelder allerede i Norge og har gjort det i mange år. Nå er det foreslått å endre emballasjereglene fra et direktiv til en forordning. Det betyr at det blir mindre rom for nasjonale tilpasninger i selve kravet, men vi kan fremdeles velge hvilke tiltak vi ønsker å iverksette for å redusere bruken av plastbæreposer. I Norge har vi valgt å ha Handelens Miljøfond med en kontingent på plastposer for å få ned forbruket. Som et resultat av dette er poseforbruket i Norge redusert med over 18 prosent siden 2016, og det skal ytterligere ned med de nye foreslåtte kravene.

Spørsmål: Hvordan skal kravet om 40 poser per person håndheves?

Svar: Det blir ikke noe “posepoliti” eller registrering hos myndighetene av hvor mange poser hver enkelt av oss kjøper. Det er gjennomsnittforbruket som skal være på maks 40 poser per innbygger. Snittet vil bli regnet ut ved å dele antall plastbæreposer som er solgt i løpet av et år i Norge på alle innbyggere i Norge. Siden noen, f.eks små barn, bruker ingen eller veldig få poser, kan andre, f.eks. småbarsforeldre, bruke litt flere. Det er gjennomsnittet som teller.

Spørsmål: Kan EU virkelig tvinge meg til å bruke kun 40 plastposer?

Svar: Nei, EU kan ikke tvinge deg som enkeltperson til å bruke under 40 poser, men som en del av EØS-avtalen kan Norge som nasjon bli forpliktet til å sørge for at det samlede posesalget i Norge ikke overstiger 40 poser per person i gjennomsnitt. Så det er myndighetene og handelen sammen som pålegges å sørge for at kravet overholdes, ikke hver enkelt av oss. Vi kommer til å jobbe for å nå målet på vegne av våre medlemmer i handelen.