Handelens Miljøfond har satt et ambisiøst mål for Norges plasthåndtering. Innen 2025 vil vi at 50 prosent av alt plastavfall gjenvinnes. Det er en lang vei å gå, for i dag gjenvinnes kun 24 prosent av Norges plastavfall. Og er mer ambisiøst enn EU, som har som mål å gjenvinne 50 prosent av all plastemballasje.
Vi vil mer.
For plast er ikke bare emballasje, det er i bilene vi kjører, klærne våre, husene våre, elektronikken vår. Andre plastprodukter utgjør hele 60 % av total estimert mengde plastavfall i Norge.
Rapporten viser at det finnes et enormt potensiale for å øke gjenvinningen i Norge, innen mange bransjer og for mange produkter. Det er gode nyheter. Det burde også være tydelig vekker. Ingen kan lenger lene seg tilbake og si at jobben er noen andres. Rapporten gir innsikt i hvor stort potensiale som minst finnes i hver sektor, og verktøy til politiske beslutningstakere, bedrifter og forbrukere om hva de kan gjøre på hver sin kant for å øke plastgjenvinningen i Norge, og dermed redusere etterspørselen etter ny plast som i stor grad er laget av fossilt råmateriale.
For å nå målet om 50 prosent gjenvinning av all plast, blir blant annet disse tiltakene viktige:
1. Bygge infrastruktur
Vi må ta hånd om vårt eget plastavfall. I dag blir mesteparten eksportert, ofte til Europa hvor kapasiteten er i ferd med å bli sprengt. Dermed må vi bygge ut flere anlegg enn de syv vi har i Norge i dag. Skal vi ta ansvar og håndtere vårt eget plastsøppel her i Norge trenger vi 12 nye anlegg for å håndtere husholdningsplast:
- 10 grovsorteringsanlegg for å håndtere avfall fra kommunene
- 1 stort nasjonalt finsorteringsanlegg som sorterer videre på plasten som sorteres ut i grovsorteringsanleggene
- 1 stort nasjonal gjenvinningsanlegg som behandler noen av de finsorterte plastfraksjonenen, som LDPE, HDPE og PP
Grovsorteringsanlegg behandler husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet, og sorterer ut en blandet plastkvalitet som sendes videre til finsorteringsanlegg. Også kalt utsorteringsanlegg.
Finsorteringsanlegg skiller blandet plast i rene fraksjoner ved å skille folie fra hardplast, ulike plasttyper, form og farge fra hverandre.
Gjenvinningsanlegg vasker finsortert plast og gjør den om til pellets.
I tillegg må vi håndtere husholdningsliknende avfall fra næringslivet. Det kan enten gjøres ved å bygge 6 egne grovsorteringsanlegg, eller ved å utvide kapasiteten ved grovsorteringsanleggene for husholdningsavfallet i kommunene. Totalt vil vi altså trenge opp til 18 nye anlegg.
2. Design for gjenvinning
I dag er kun mellom 50 og 60 % av alt plastavfall i Norge egnet for gjenvinning. Dette tallet må opp til 80 % skal vi nå målet om at halvparten av all plast i Norge gjenvinnes.
Design for gjenvinning innebærer at plastprodusenter velger plasttyper og designer produkter slik at de kan gjenvinnes til ny attraktiv råvare etter produktets levetid. Blant annet bør det brukes plasttyper som det finnes gjenvinningsløsninger for, og unngå å blande ulike plasttyper eller materialer som papir og plast. I noen bransjer, blant annet fiskeri- og oppdrett og bygg og anlegg, er det viktig å standardisere plasttyper som brukes for å effektivisere logistikken for innsamling og gjenvinning av produktene. For andre bransjer som benytter emballasje mot forbrukere, bør det gis tydelig visuell veiledning for hvordan forbruker skal kildesortere emballasjen etter bruk.
Ved å designe plastprodukter for gjenvinning, vil plasten bli enklere å bruke om igjen i nye produkter.
3. Øke bruken av gjenvunnet plast
I dag bruker norsk plastindustri kun 9 % gjenvunnet plast i sine produkter. Potensialet er langt større. Et viktig grep for å øke bruken er at norske plastprodusenter må etterspørre og bruke mer gjenvunnet plast i sine produkter.
Dette er bare tre av de åtte tiltakene som nevnes i rapporten “Materialgjenvinning av norsk plastavfall – 50 % innen 2025”.