En dag i en sjarkfiskers liv


Telefon begynner Ä spille en sÄ vidt hÞrbar melodi, og vekker meg ut av drÞmmene. Jeg myser mot klokka, den er 4. Noen minutter senere er jeg i kjÞkkenet, jeg smÞrer noen brÞdskiver, og gjÞr klar kaffetrakter. Spiser noen skiver hjemmebakt brÞd mens jeg skummer gjennom nettavisene, tar en rask titt pÄ vÊrmeldingen og sjekker Marine traffic for Ä oppdateres pÄ vÊret, og for Ä se om noen har stÄtt opp enda tidligere enn meg for Ä komme seg ut pÄ feltet.

Garnene ble satt ut i gÄr kveld etter Ä ha vÊrt pÄ hekken i nesten en uke pÄ grunn av kraftig uvÊr som har herjet Finnmarkskysten. NÄr det er stengte veier, strÞmbrudd og langt mellom dagene det er mulig Ä komme seg pÄ havet, kan det tÊre pÄ humÞret. Mon tro om vi satte garnene pÄ rett plass. Vanskelig Ä si. NÄr det har vÊrt uvÊr sÄ lenge mister man litt oversikten over hvor fisken forflytter seg.

Det er kaldt ute, men nesten ingen vind, typisk for sÞrlig vind. Det skal blÄse opptil 12 m/s sÞrlig i dag. Ofte kan det bli 15, ja kanskje 18, og sÞrlig vÊr merkes ikke inne i havna. SÞrlig vÊr er oppholdsvÊr, ja til og med sol og pent vÊr, men kan vÊre tÞft nok i en liten sjark ute pÄ Laksefjorden.

Jeg trÄr over rekka, og ser en bil stoppe pÄ parkeringsplassen. Min kollega og sÞnn som samfisker torskekvota si med meg kommer nedover brygga og begynner Ä gjÞre klart for Ä kaste fortÞyningstamper og landstrÞmskabel pÄ land.

Noen minutter senere siger bÄten ut fra havna, og jeg setter meg godt til rette i stolen. Jeg skjenker kaffe i koppene, og nyter turen utover KjÞllefjorden.

Den beste fĂžlelsen, varm, god kaffe, flott utsikt, litt spenning i kroppen, hva blir fangsten i dag?

Vi snakker litt, noen fangstresultater fra gĂ„rsdagen blir kommentert, pĂ„ radioen spilles det rolige poplĂ„ter. For noen tiĂ„r siden ville man kunne lytte til prat mellom fiskerne pĂ„ VHF radioen, i dag gĂ„r det pĂ„ mobil, det er stille pĂ„ VHF’en.

Jeg har nĂ„ en 9 meters (31 fot) cleopatrasjark bygget pĂ„ Island. Jeg trappet drifta ned i fjor, solgte den romslige gode 11 meters aluminiumsjarken “Varfjell” og byttet den ut med en lett liten “plastbalje”. Med sĂ„ mange kulingsdager denne vinteren har savnet etter den nesten 40 tonn tunge “Varfjell” vĂŠrt stort, men man tilpasser seg jo til det meste.

PÄ turen ut mÞter vi en stor snurrevadbÄt pÄ tur inn til levering. I lasterommet har de en dagsfangst pÄ nivÄ med hele torskekvota som jeg er tildelt i Är! Men sÄnn er det, rederen har handlet kvoter for mange titalls millioner for Ä forsvare Ä bygge en 40 meters moderne fiskebÄt som gir arbeide til 15-16 mann fordelt pÄ to skift i turnus samt leveranse av fersk fisk som gir arbeide til fiskeindustrien. Et titalls andre bÄter er ogsÄ pÄ tur ut.

JuksaflÄten er litt forsiktig, noen velger Ä bli ved kai, sÞrlig liten kuling er litt for mye for de minste. Det er garnbÄter, og noen linebÄter. De minste sÄ vidt over 8 meter, de stÞrste rundt 11. De fleste juksabÄtene er enefiskere, mens garnbÄten gjerne har 2-, og noen 3 mann ombord.

En time etter at vi forlot flytebrygga ser jeg merkebÞya, eller stauren som vi sier. Det blÄser friskt fra sÞr, greit vÊr, men ca 12 m/s og 7-8 minusgrader er friskt nok. Min kollega er allerede ute pÄ dekk Ä gjÞr klart.

Jeg setter fÞttene i stÞvlene, drar pÄ meg oljebukse og setter autopilot i work-funksjon. Stauren blir tatt over rekka, en ny arbeidsdag er i gang.

Godt fiske gir godt humÞr selv om bÄten slingrer, og sjÞdrevs blÄser i ansiktet. Det kjennes i armer og skuldre nÄr siste garnet er dratt. Jeg spyler oljeklÊr fri for blod og gÄr inn i styrehuset. KjÞrer bÄten i posisjon, Äpner dÞra og gir beskjed, sÄ settes garnlenken ut igjen. 4 lenker, 15 garn i hver lenke 60 totalt. NÄr siste lenka er satt ut, settes kursen mot havna.

PĂ„ dekk blir det vasket og ryddet. Jeg gĂ„r i gang med “kontorarbeidet”. Bruket meldes inn - elektronisk - enkelt. Noen fĂ„ tastetrykk nĂ„r alt virker som det skal. SĂ„ er det innmelding av fangst. Vi diskuterer hvor mange kilo det er kommet i lasterommet. 2700 kg mener min sĂžnn. Ei kveite er 12 kg mener jeg. Ca 20 kg sei. Hva med rĂždspette? Ca 10 kg. BĂ„ten hopper og danser mens vi sakte beveger oss inn mot land. Vinden har Ăžkt pĂ„, som forventet. Kaffekoppen havner pĂ„ dĂžrken, og mobiltelefon reddes i siste sekund.

En sms til kona om forventet ankomst hjem og en oppdatering av dagens fangst blir besvart med tommel opp og et hjerte <3


Enda en gang kommer godfÞlelsen, man kjenner at man trives, vil ikke bytte tilbake til kontoret igjen der jeg satt i nesten 10 Är. Tror det handler om frihetsfÞlelsen, det Ä mestre, fangsten, adrenalinkicket nÄr garnene er full av fisk, eller nÄr det blÄser opp. Spenning og fysisk slit gir oss ofte godfÞlelsen. Vi trenger ikke gÄ pÄ treningsstudio, dra pÄ jakt og hoppe fallskjerm for Ä fÄ endorfin- og adrenalinkick, vi fÄr det litt hver dag.

En time senere er vi ved fiskemottaket. Kar etter kar heises opp, trucken forsvinner inn porten med karene og tipper de i brya, et stort kar med vann derfra gĂ„r den til slĂžyelinja der hoder kappes av, og innmat tas ut, rogn i en tĂžnne, lever i en annen. Nyvaskede kar med is i bunnen heises ombord igjen, mens det diskuteres livlig med kranfĂžreren pĂ„ kaia. “Vi sees i morra”, er det siste vi hĂžrer nĂ„r vi bakker fra kai og siger bort til sjarkhavna.

Akkurat i det vi har fortÞyd bÄten i flytebrygga og stoppet motoren plinger det i telefon. Den elektroniske veieseddelen fra fiskemottaket kommer inn pÄ en app pÄ telefon. Kalde fingre plundrer med Ä fÄ tatt fingeravtrykket sÄnn at appen Äpnes, men sÄ er resultatet av dagen klart. Det ble 2750 kg torsk. En bra dag. Vi skal ha opp 70 tonn torsk fÞr sesongen er over. Vi ligger litt etter skjema, og neste dag mÄ garnene dras opp igjen, det melder ny storm igjen, bli nok en friperiode Ä gÄ Ä vente pÄ bedre vÊr.

Jeg tar med hovedingrediensen til dagens middag, en seifilet, sÞppelposen og den tomme kaffekanna med og gÄr pÄ brygga, en siste sjekk at ingenting er avglemt. Et dag pÄ havet - et sjÞvÊr - er over.