Samlet inn 260 tonn med havarerte bÄter pÄ fem mÄneder
Med midler fra Handelens MiljÞfond samlet Kambo Marina inn store mengder utgÄtte bÄter i hÞst. De ber om bÄtregister og innsamlingsordning for store bÄter.
Publisert: 26.februar, 2021 Sist oppdatert: 26.februar, 2021
- BÄter som blir etterlatt pÄ sjÞen er et enormt problem, ogsÄ for plast i havet. Flesteparten av dagens bÄter har store plastskrog, med andre ord er de laget av materialer som aldri forsvinner, sier Terje Eckhoff, prosjektforvalter i Handelens MiljÞfond.
Handelens MiljÞfond stÞttet sommer og hÞst 2020 et prosjekt der Kambo Marina, som jobber med berging av bÄter, har samlet inn forlatte bÄter, uten kostnad for bÄteier.
- Tilbudet har vÊrt veldig populÊrt, telefonen har ringt omtrent uten stopp. Det har vÊrt et massivt trykk om Ä hente flere bÄter, sier Ketil Svelland, daglig leder i Kambo Marina.
Overvekt av store bÄter
VrakbÄtinnsamlerne ble overrasket over stÞrrelsen pÄ bÄtene de samlet inn.
- Vi trodde vi skulle samle inn joller og kajakker, men det viste seg at flertallet av bÄtene var store bÄter. Vi hadde sett for oss Ä hente 90 tonn bÄt, og det ble nesten tre ganger sÄ mye. Snittvekten pÄ bÄtene har vÊrt hele 1,3 tonn, sier Svelland.
- Og disse bÄtene ble samlet inn kun i indre Oslofjord. Det sier oss at det mÄ finnes veldig mange tonn utrangerte plastbÄter under overflaten langs hele den norske kystlinja. Vi har bare sett en liten flik av dette plastproblemet, sier Eckhoff.
Begrensede innleveringsordninger
I dag finnes det fÄ gode lÞsninger for Ä kvitte seg med utgÄtte bÄter.
- Det som typisk skjer er at bÄtene etterlates pÄ bortgjemte strender der de kan bli liggende en god stund fÞr de blir tatt av bÞlgene og dratt ut pÄ vannet, der de til slutt synker. Det er langt flere bÄtvrak som ligger pÄ havets bunn enn vi aner, sier Svelland.
I 2017 kom det pÄ plass en ordning der bÄteiere som vil kvitte seg med bÄten kan levere den mot Ä fÄ utbetalt 1000 kr i pant. Men denne ordningen har sine begrensninger.
- BÄten kan ikke veie mer enn tre tonn, sÄ de stÞrre bÄtene blir ikke fanget opp av denne lÞsningen. De er ogsÄ vanskeligere, og mer kostbare Ä flytte pÄ. SmÄbÄtene klarer folk derimot Ä flytte pÄ selv, det fÄr de pÄ hengeren. SÄnn sett er det kanskje ikke sÄ overraskende at vi har hentet inn mange store bÄter i hÞst, sier Svelland.
- Ingen hvilepute
Svelland mener to tiltak vil ha en Äpenbar effekt pÄ mengden forlatte bÄter.
- I dag er det ingen ordninger som favner de store bÄtene, det mÄ pÄ plass. I tillegg mangler vi et bÄtregister, noe som gjÞr det vanskelig Ä stille bÄteierne til ansvar for forlatte bÄter, og noe som gjÞr vÄr jobb vanskeligere. Vi kan ikke hente en forlatt bÄt uten Ä fÄ en bekreftelse av eier. Og uten et bÄtregister fÄr vi ikke sjekket med eier om det er greit at den hentes. Det gjÞr at bÄtvrakene gjerne blir liggende unÞdvendig lenge i naturen, sier Svelland.
- Kambo Marina gjÞr en kjempeviktig jobb som vi er glade for Ä kunne stÞtte, men det er helt klart at systemet svikter nÄr det finnes sÄ mange utgÄtte bÄter forlatt i norsk natur. Det haster Ä fÄ pÄ plass bedre lÞsninger for dette, avslutter Eckhoff.
Om prosjektet
Kambo Marina jobber med berging av bÄter og utstyr eller heving av sunkne gjenstander.
BÄtene ble hentet i et prosjekt stÞttet av Handelens MiljÞfond. Fra midten av juni og frem til 1. november i 2020 har Kambo Marina samlet inn totalt 207 bÄter pÄ totalt 260 tonn med bÄtvrak fra Oslofjorden.
BÄtene de henter er bÄter som har ligget i fjÊra, stÄtt pÄ en bukk og smuldret opp pÄ land. Hverken bÄter som er hevet opp fra havet eller bÄter som er levert pÄ anlegget var inkludert i dette prosjektet.
Handelens MiljĂžfond har stĂžttet prosjektet med 1 070 000 kroner.