Stort behov for renovering
Den første kunstgressbanen i Norge ble bygget i 1977. Rundt årtusenskiftet skjøt byggingen fart, og siden den gang har det blitt bygget i snitt 90 nye baner i året. I 2020 hadde vi i Norge i underkant av ni millioner kvadratmeter med kunstgressbaner fordelt på sjuer-, nier- og elleverbaner, ifølge en studie fra NTNU. En kunstgressbane anses å ha 10–12 års levetid før de må renoveres, og med rundt 1200 baner av full størrelse og rundt 700 mindre baner med gummigranulat, betyr det at om lag 100 baner må renoveres hvert år. I tillegg til selve kunstgresset trengs det store mengder fyllmasse, og til nå har det vanligste vært å benytte en blanding av sand og gummigranulat.
Miljøversting
Gummigranulat består av små, svarte kuler, vanligvis laget av gamle bildekk. Disse inneholder plast og brukes som fyllmasse på kunstgressbaner. Hvert år havner mer enn 1500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner i naturen, ifølge Regjeringen.no. Faktisk viste en rapport Mepex gjorde på oppdrag for Miljødirektoratet i fjor, at kunstgressbaner står for det nest største landbaserte utslippet av mikroplast i naturen, kun slått av dekkslitasje og veistøv. Kunstgressbaner er med andre ord en miljøversting, og dette miljøproblemet ønsker Parkmaskiner AS å bidra til å redusere.
Skal fjerne 99,5 prosent av sand og gummi
Når en kunstgressbane renoveres må gresset rulles sammen og separeres fra fyllmassen. For å få til dette, har det tidligere vært nødvendig å snu gresset opp ned først, noe som i tillegg til å kreve mye tid og ressurser, fører til mye forurensing i området rundt.
Parkmaskiner AS har med støtte fra Handelens Miljøfond utviklet tre maskiner som tar tak i ulike deler av miljøproblemene knyttet til kunstgressbaner. Den første maskinen de utviklet gjør det mulig å fjerne 99,5 prosent av sand og gummi fra kunstgressbanene uten å måtte snu gresset opp ned først. Det betyr at gresset vil kunne rulles sammen uten at området rundt forurenses av gummigranulatet. Med denne maskinen får de ut 25-30 tonn plast fra én bane som kan sendes til gjenbruk. Gummien kan gjenbrukes i ny bane. Den andre maskinen er mobil og kan festes bak på en traktor. Den er laget for å suge opp fyllmasse i plast som har havnet på avveie. Konstruksjonen er slik at den skal kunne benyttes direkte på maskinene som allerede benyttes på banene, blant annet til fjerning av snø. Den er også så liten og lett at den enkelt skal kunne transporteres med en varebil med henger.
Skal også separere sand og gummigranulat
Maskin 1 og 2 er ferdig utviklet og allerede i bruk. Nå jobber de med å utvikle et sorteringsanlegg der de kan å tørke og separere fyllmaterialet bestående av sand og gummigranulat. Gummigranulat på avveie er et stort problem, og oppstår særlig i forbindelse med brøyting av banen. Ved å konstruere enheten slik at den også kan brukes på traktorene som allerede benyttes til brøytingen, forsøker Parkmaskiner å skape en økonomisk forsvarlig måte å bidra til å løse et stort miljøproblem.
Gjenbruk og transportbesparelser
Når anleggene etter hvert skal renoveres, er det flere alternativer for å redusere miljøbelastningen fra både selve renovasjonen og fra anlegget i årene som kommer. Ett alternativ er å erstatte gummigranulatet med mer miljøvennlige alternativer, som knuste olivensteiner. Et annet er å velge nye, mer miljøvennlige kunstgresstyper som ikke krever bruk av fyllmasse på samme måte som før. Uansett hvilken metode man velger, må granulatet som er igjen fjernes på en forsvarlig måte. Parkmaskiner ønsker å bidra til at mest mulig av granulatet kan gjenvinnes. Det vil kunne gi store besparelser i import av nytt gummigranulat, samt redusert CO2-avtrykk i forbindelse med transport.
Forsvarlig destruksjon
En ny kunstgressbane er vanligvis fylt med 70–120 tonn sand og 90–160 tonn gummigranulat. Når banene fjernes og sendes til resirkulering i Danmark, ligger vekten i snitt på 190 tonn. I sine anslag for miljøbesparelser forbundet med dette prosjektet, anslår Parkmaskiner AS at de kan gjenbruke det meste av sanden og 70–100 prosent av gummigranulatet, noe som vil kunne spare oss for import av minst 5000 tonn granulat per år. Selskapet vil gjenbruke det de kan av gummigranulat. Når gummigranulat slites vil noe av materialet blir så smått at det gir for kompakte baner. Det som ikke er egnet for gjenbruk vil de sende til energigjenvinning eller få brent i et pyrolyseanlegg.