I tett samarbeid med norske kunnskapsmiljøer og eksperter har Systemiq studert plast i Norge, og sett nærmere på plast i bygg, tekstiler, EE (elektriske og elektroniske produkter), kjøretøy, fiskeri og havbruk, emballasje og plast i husholdningslignende avfall.
Den første rapporten ble laget i 2021. Den så på plast med kort levetid, slik som emballasje og plast i husholdningslignende avfall. Rapporten bygget på Systemiqs rapport Breaking the Plastic Wave fra 2020. Den andre rapporten ble ferdigstilt i mars 2022, og så på plast med lang levetid i bransjene bygg, fiskeri og havbruk, tekstiler, EE og kjøretøy.
Funnene i de to rapportene er nå slått sammen i en synteseraport som også ser på sammenhengen mellom norsk plastbruk og klimagassutslippene våre. Tilsammen utgjør de tre rapportene den mest omfattende nasjonale analysen av et plastsystem til dags dato.
I dag er det norske plastsystemet kun 22 % sirkulært
Rapportene kartlegger hvilke tiltak som burde prioriteres i hvilke bransjer og konkluderer med at vi kan øke sirkulariteten til 70 % innen 2040 hvis de rette tiltakene iverksettes.
Tre scenarier
Rapportene peker på Forfatterne fremmer konkrete strategier og tiltak som kan forbedre det norske plastsystemet, og ser spesifikt på tre scenarier
et der vi fortsetter som i dag
et der vi øker graden av materialgjenvinning kraftig, og
et systemendringsscenrio der vi gjennomfører tiltak innenfor alle de sentrale områdene i det norske plastystemet
Nøkkeltall om bransjene
Rapporten kartlegger hvilke tiltak som burde prioriteres i hvilke bransjer.
Status:
- Nordmenn forbruker 64 000 tonn tekstiler av plast og kaster 58 000 tonn tekstiler av plast årlig.
- Kun 20 prosent av tekstilavfallet resirkuleres eller går til ombruk.
Viktigste tiltak:
- Nye forretningsmodeller: leie, deling, gjenbruk og reparasjon
- Design for gjenvinning
- Etablere en sortering- og gjenvinningshub i Norge eller Norden.
- Investering i ny resirkuleringsteknologi
- Internasjonalt samarbeid om regulering og standarder
Status:
- Nordmenn forbruker 64 000 tonn tekstiler av plast og kaster 58 000 tonn tekstiler av plast årlig.
- Kun 20 prosent av tekstilavfallet resirkuleres eller går til ombruk.
Viktigste tiltak:
- Nye forretningsmodeller: leie, deling, gjenbruk og reparasjon
- Design for gjenvinning
- Etablere en sortering- og gjenvinningshub i Norge eller Norden.
- Investering i ny resirkuleringsteknologi
- Internasjonalt samarbeid om regulering og standarder
Status:
- Bilbransjen tar i bruk 46 000 tonn plast og kaster 27 000 tonn plastavfall fra kjøretøy årlig.
- Kun 1 % av plasten i avfall fra kjøretøy resirkuleres eller går til ombruk.
Viktigste tiltak:
- Utvikling av nye forretningsmodeller som bildeling, i tillegg til økte parkeringsavgifter kombinert med utbygging av kollektivnett
- Innføring av materialspesifikke resirkuleringsmål
- Innføring av krav om forenkling og standardisering av polymertyper
- Redusere bruk av kompositter og multimaterialer
Status:
- Fiskeri og havbruk tar i bruk 33 000 tonn ny plast hvert år, og kaster eller mister 31 000 tonn plastavfall årlig.
- 35 prosent resirkuleres eller går til ombruk.
Viktigste tiltak:
- Innføre produsentansvarsordning for å sikre fremdrift og finansiering av nødvendige tiltak
- Implementere sirkularitetsstrategier hos fiskeri- og oppdrettsselskaper, inklusive ombruk, bruk av resirkulert råvarer og bruksoptimering av plastprodukter
- Sporing av både produkter og råvarer for å sikre dokumentasjon for resirkulerte produkter
Status:
- EE-bransjen tar i bruk 71 000 tonn ny plast, og kaster 38 000 tonn plastavfall årlig.
- 31 % av plasten fra EE-bransjen resirkuleres eller brukes om igjen.
Viktigste tiltak:
- Standardiserte prinsipper for design for gjenvinning, inklusive mål for bruk av resirkulert råvare
- Innføre og oppskalere forretningsmodeller basert på utleie og ombruk
- Innføre lovkrav for å få kontroll med hvor EE-avfall havner etter endt levetid. Dette burde inkludere krav om å skille ut funksjonelle produkter ved returpunkter slik at de kan brukes om igjen
- Oppskalere avansert sorteringsteknologi
Dersom alle tiltak på sirkularitet tas i bruk vil klimagassutslippene bli redusert med 32 %, men det vil fortsatt gjenstå utslipp på 1,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2040.
Tre strategier
Tre strategier på forsyningssiden kan redusere de resterende utslippene langs hele verdikjeden:
Bytt råstoffkilde fra fossil
Bytt energikilde fra fossil
Fang gjenværende karbonutslipp (CCSU)
Prøv Plastsimulator!
Plastsimulator er et verktøy som gjør det mulig å forstå de økonomiske, miljømessige og sosiale implikasjonene av ulike plastscenarier i Norge, og ble laget i forbindelse med lansering av første rapport i 2021.
Ved å flytte 18 viktige variabler kan man lage sitt eget tilpassede scenario og utforske effektene ved ulike handlinger.
Plastsimulator ble utviklet gjennom et samarbeid mellom Handelens Miljøfond, SYSTEMIQ og Mepex, ved hjelp av et ekspertpanel.
Vi må gjenvinne mer plast. Slik får vi det til
En viktig del av nøkkelen til å gjøre plasten sirkulær er å øke materialgjenvinningen av plast. Det kartla Mepex Consult og Norner i rapporten "Materialgjenvinning av norsk plastavfall – 50 % innen 2025" i 2021. Les mer her.
Her finner du rapportene
Emballasje og husholdningsliknende produkter ble omtalt i første Systemiq-rapport i 2021. I rapporten fra 2023 dekket vi mye av det som ikke var inkludert i rapporten fra 2021. Resterende avgrensninger finner dere under.
For bygg og anlegg har vi sett på rød, isolasjon, takprodukter, gulv og annet (som rulleskidder, filmer og ark).
Ikke omfattet: Distriktsrør, løpebaner, gummiasfalt
For tekstiler har vi sett på klær, sko, friluftsliv, oppbevaring av tekstil og emballasje, husholdningstekstil og tilbebør (som luer, hansker og slips).
Ikke omfattet: Kjæledyrutstyr, leker, hage, store tepper, møbeltekstiler, madrasser og geotekstiler
For EE har vi sett på alt EE-avfall i Norge (alt fra små IT- og telekomprodukter og lamper til store industrikabler og skjermer.
Ikke omfattet: N/A
For transport har vi sett på biler og varebiler, og komponenter i dem, som støtfangere, drivstotanker, dashbord, bilkarosserideler, lykteglass, instrumentpanel, seter, kabelisolasjon,
og innvendige beslag.
Ikke omfattet: dekk, lastebiler, busser og andre kjøretøy
For fiskeri og akvakultur har vi sett på fiskegarn, tau, ruser, flytemidler og andre fiskerirelaterte plastgjenstander samt akvakulturutstyr (som fôrslanger, merder, flytemidler og gangbroer).
Ikke omfattet: Fritidsfiske, oppdrettsanlegg på land og klekkeri